Hjem Nyheter Partienes klimapolitikk 2005-2009 : løfter og leveranser

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert, meld deg på vårt nyhetsbrev:





Følg oss på:

Facebook Group Twitter
Partienes klimapolitikk 2005-2009 : løfter og leveranser PDF Skriv ut E-post
Skrevet av Marit Sjøvaag Marino   
tirsdag 11. august 2009 13:21

Marit MarinoOm utviklingen av klimadebatten fra 2005 til 2009 med vekt på fem konfliktfylte politikkområder

Rapporten analyserer hva partiene er skrevet for velgere som ønsker å vite mer om hva partiene har ment og gjort i Stortingsperioden. Dens hensikt er å hjelpe velgere til å gjøre et informert klimavalg den 14. september.

Rapporten omhandler fem temaer: CO2-rensing; ny fornybar energi; grønne sertifikater; biodrivstoff; kvoter og kvotehandel. Disse er valgt ut fra hvilke saker som har vært behandlet av Stortingets Energi- og miljøkomité. Vi har gjennomgått partienes programer­klæringer og Stortingets doku­menter. I tillegg presenteres sentrale milepæler fra Stortingsperioden: Soria Moria-erklæringen, Lavutslippsutvalgets innstilling, Regjeringens Klimamelding, Klimaforliket, og Klimakur 2020.

Rapporten viser at Arbeiderpartiet har dominert klimapolitikken i 2005-2009, og at regjerings­samarbeidet med Senterpartiet og SV har gjort Arbeiderpartiets program for 2009-2013 langt vektigere om klimapolitikk enn forrige partiprogram. Høyre, KrF og Venstre oppnådde gjennom Klimaforliket en heving av Regjeringens ambisjonsnivå.  FrP tviler fremdeles på om klimaendringene primært er menneskeskapte , men har likevel vært i favør av enkelte tiltak.

Mye av klima- og energi-politikken – både utforming og gjennomføring – har vært dominert av departementene. Finansdepartementet har tatt seg av kvotehandelen , med støtte i det samfunns­økonomiske miljø. Olje- og energidepartmentet har ikke lyktes i å forene petroleums- og vannkraft-interessene i en samlende energimelding. Det offentlige innsyn i disse prosessene har vært begrenset.

Mot slutten av Stortingsperioden var partiene overraskende enige om en rekke klimaspørsmål, som CO2-rensing på Mongstad, energiøkonomisering og vindkraft til havs, vern av tropisk regnskog, ønsket om grønne sertifikater, og annengenerasjons biodrivstoff. Likevel går implementeringen sent, grunnet et tradisjonelt dilemma: Politikerne vegrer seg for å lede fordi de da kan tape velgere, mens velgerne ikke tror på alvoret i situasjonen fordi politikerne ikke viser konsekvent lederskap.